Hva er Paradise Rangers?

Vi er et parkvesen som handler ut i fra dyp økologiske verdier. Vi ønsker å verne naturen i sjøkanten langs Paradis og Hillevåg og definerer den som urban villmark.

-Hva skal til for å verne urban natur?
-Hvordan beskytter vi den urbane naturen fra økonomiske og institusjonelle interesser?
-Hvordan kan vi som kunstnere eller samfunnet som helhet fremheve denne typen natur sin egen verdi? 
-Kan denne typen natur ta en plass og spille en viktig rolle i nye visjoner for det urbane rom?

Paradise Rangers mener:

Naturen har en egenverdi som er uavhengig av dens nytteverdi for menneskelige formål. Alle former for liv på jorden har iboende verdi, og dette gjelder også for naturen vi finner i vår umiddelbare nærhet, i eksempelvis urbane rom. 

Hva er det som er spesielt med Sjøkanten (Paradis og Hillevåg)?

Området er postindustrielt, og har fått utvikle seg i fred i mange år, frem til helt nylig.
Ulike livsformer har etablert seg her, og urbefolkingen har funnet plasser de trives og formet ulike møteplasser i samarbeid med landskapet i seg selv.
Livet som har etablert seg er unikt og helt tilpasset stedets forutsetninger, vær, mineraler, egenskaper og mikroklima. Området har ikke blitt beplantet, men naturen har flyttet inn på eget initiativ og utviklet seg på egne vilkår. Denne typen natur kan derfor defineres som vill og ukontrollert, og vi velger derfor å kalle landskapet i Paradis og Hillevåg for urban villmark.

Hvorfor vil vi beskytte dette området?
Vi frykter at liv som har organisk funnet sted langs sjøkanten i disse områdene skal bli ødelagt og glemt. 

Landskapet står i fare for å bli fjernet eller tilpasset formål definert av våre antroposentriske perspektiv. I dag tjener områdene her alt og alle som finner veien hit, men etter å bli redefinert og omgjort kan det i verste fall tjene veldig få.

I arbeidet med å verne dette området, må vi finne en måte å skille mellom hva som er en del av den urbane villmarken, og hva som er ødeleggende ytre påvirkninger. Hvordan definerer vi hva som er uønsket i et slikt område? Har vi mandat til å styre dette, eller skal vi la naturen og økosystemet gå sin gang? Fordi det er jo det som har skjedd til nå. Eksempelvis driver det daglig inn plast til Sjøkanten som gror seg fast i livet og landskapet. Vår første tanke er åpenbart at dette burde ryddes vekk. Men hva med jernstenger som stikker opp av jorden fra eldre ruiner? Hva med gammel forurensning i bakken? Hva med forsøpling fra urbefolkningen, eller mikroplast fra treningsbanen langs veien? Hva med sur nedbør og fiskesnøre i trærne? Hva med næringen, utbyggeren og landskapsarkitektenes visjoner og handlinger? Hva med allemannsretten? Hva med improviserte strukturer laget av barn og svartelistede vekster? Hva med det falne treet? Hva med den som feller treet? Hva med tornebusken som river opp norrøna jakken? Hva med bålplassen, og de glatte algene som vokser på brygga? Hva med den gamle sykkelen som ruster på havets bunn? Hva med arbeidsinnvandrernes hemmelige fristed? Hva med skogkanten som gradvis begraves av konsulens brygge? Hva med alle de små bjørketrærne bak gjerdet ved jernbanen? Hva med de gamle store trærne som vokser ved hovedveien og det flassende lekestativet skjult mellom dem? Hva med DET at alle disse plassene er adskilt av veier, baner, bygg og gjerder?

Vårt oppdrag som rangere er å beskytte områder langs sjøkanten hvor naturen har fått etablert seg. Lytte til livet som er der og prøve etter beste evne å representere dets vilje. 

Vi oppfordrer til Skånsom ferdsel

Til å gjøre ved å ikke gjøre

Til å gjøre ved å samsvare med og rundt

Og til å gjøre ved å være del av

Vi håper og tror at de fleste byutviklere, landskapsarkitekter og arkitekter kan si dere enige i vårt perspektiv, på et individuelt nivå. Samtidig tror vi at selskapene og virksomhetene de jobber for er uenige med oss. De ønsker en vekst som ikke tar hensyn til den urbane naturen som er her i dag. Og individene som jobber for utbyggere er for feige til å stå i mot.