I vår første eposide av jakten på villmarken introduserer vi oss selv, og snakker om hva vi skal utforske på reisen fra Velferden til Harpefoss.

Vi besøker Stalheim Hotell; et historisk turisthotell plassert på en klippekant med direkte utsikt mot en klassisk nasjonalromantisk representasjon av den norske naturen. Kan vi se villmarken i dette erkenorske landskapet?

Vi leker oss med begrepet villmark mens vi svinger oss oppover den smale veien til Stegastein, Statens Vegvesens berømte utsiktspunkt i Aurdal. Kan villmarken være noe annet enn et strengt definert landskapsområde?

Vi ringer vår venn Erik Thoring, leder for Naturvernforbundet i Stavanger, og spør ham om hva som menes med villmarksPREGET natur. Han hjelper oss å utdype begrepet, og forteller om Stavangers Amazonas, og vi konkluderer med at det må være lov å også definere sin egen personlige villmark dersom man ønsker det.

Vi studerer Miljødirektoratets kart over inngrepsfri og villmarkspreget natur i Norge. På vår ferd fra Lærdal og opp mot Årdal og Jotunheimen, snakker vi om hva villmarkspreget natur betyr, og hva det høres ut som for oss. Kan vi restaurere inngrepspreget natur tilbake til villmark igjen?

Vi oppsummerer vår ferd på jakt etter villmarken, og konkluderer med at vi har funnet den. Vi diskuterer hva som ville skjedd dersom vi byttet plass med naturen, altså at menneskeheten flyttet opp i de tilsynelatende livløse fjellområdene som utgjør dagens villmark, og at den artsrike og fruktbare naturen langs elver og innsjøer ble overlatt til seg selv og beskyttet av staten mot menneskelige inngrep. Hvordan ville våre liv sett ut?